Menu

Fallskjerm og hanggliding er tingen!


Selv om mennesker ikke er født med vinger, så kan man få låne vinger! Utøvere som elsker å hoppe i fallskjerm; elsker følelsen av å fly og gjerne i fritt fall. Når man henger helt fritt i luften, kjenner hvordan vinden drar i klærne og ser bakken rase opp mot seg. Det er da man kjenner at man lever.

Å hoppe i fallskjerm er ikke så enkelt som mange tror. Det krever en god porsjon mot å hoppe ut av et fly og dyktighet for å sikre at landingen blir bra. Man tar et ekstra dypt åndetrekk før man hiver seg ut i et tomrom. Det stritter imot alt som heter sunn fornuft. Bare en liten ryggsekk som inneholder en samskydiving-704435_960_720menbrettet fallskjerm som skal folde seg ut når man er i fri fall. Gjør den ikke det så dør man, så enkelt er det. Så det er snakk om tillit til utstyret og mot nok til å hive seg ut døren.

Når fallskjermen er foldet ut, er det mange som puster lettet ut og tenker at nå er alt greit. Problemet er bare at man skal lande på en god måte også. Man må kunne styre fallskjermen godt nok til å lande på to bein og ikke minst, lande som planlagt. Å havne i trærne eller å lande på et hustak er ikke ønskelig. Her kommer erfaringen og trening inn i bildet og ikke minst adrenalin-kicket, selv for de mest erfarne hoppere.

Hangglidingen er akkurat som å være en fugl, du utnytter luftstrømningene og seiler fritt som fuglen. Det krever kunnskap og erfaring og man må begynne forsiktig. Mange hangglidere har havnet for nær en fjellvegg eller feilberegnet vindretningen, dessverre av og til med fatale følger. Derfor kjenner man også på adrenalinet når man svever høyt over bakken og kanskje spesielt når man skal lande.